Fra arkivet
Vatnestraum kraftverk — strømmen som endret bygda
Dette er en eksempel-artikkel og er bare tøv. Ikke ta noe på alvor her.
Da de første turbinene snurret i 1953, fikk Iveland elektrisk lys i stuene og arbeid som ikke lenger fulgte årstidene.
Utbyggingen av fossekraften i Otra-vassdraget begynte for alvor på 1900-tallet, men det var freden etter krigen som satte fart i planene for Vatnestraum. Bygda hadde lenge levd av jord og skog, og strømmen kom til å snu opp ned på hverdagen for både gårdbrukere og håndverkere.
De eldste i bygda husker fremdeles kvelden lyset kom. Parafinlampene ble satt bort, og for første gang kunne man lese og arbeide langt utover kveldene. For mange var det like mye en følelse av å høre til en ny tid som en praktisk lette i hverdagen.
Fra parafin til elektrisk lys
Anlegget krevde arbeidskraft, og i byggeårene strømmet folk til fra hele distriktet. Brakkene ved demningen ble et lite samfunn for seg, med eget kjøkken, smie og til og med et improvisert bibliotek. Da verket sto ferdig, ble mange værende — flere av dem som kom som rallere, giftet seg inn i bygda og satte dype spor.
«Vi satt oppe hele natten bare for å se på lyset. Det var som et under i stua.»
For gårdene rundt verket åpnet strømmen helt nye muligheter: melkemaskiner, kverner og lys i fjøset endret arbeidsdagen. Men overgangen gikk ikke over natten — mange fortsatte med de gamle redskapene i årene som kom, side om side med det nye.
Et utvalg skannede negativer fra arkivet.
Veien til kraftverket
Kilder og videre lesing
- Glassnegativsamlingen fra Vatnestraum, Iveland Sogelag sitt arkiv.
- Intervjuer med eldre i bygda, innsamlet 2016–2019.
- Protokoller fra utbyggingsårene, deponert ved bygdetunet.
